Det er vanskelig å sette sammen en Pixies-samling, særlig fordi bandet var så albumorientert i sin gullperiode (en gullperiode som egentlig varte hele deres karriere; fra 1987 til 1991 leverte ikke Black Francis' gruppe noe som ligner på et svakt album), likevel gjorde man et forsøk i 1997, med den halvveis vellykkete Death to the Pixies. Denne gangen, med den bedre titulerte Wave of Mutilation, har de heldigvis lykkes til fulle. De 23 sangene viser hvorfor Pixies regnes som det sene 80-tallets beste amerikanske undergrunnsband, riktigbok i skarp konkurranse med rockevidundere som R.E.M. og Sonic Youth. Her får du alle de åpenbare klassikerne: "Debaser," "Here Comes Your Man," "Bone Machine," "Gigantic," "Where Is My Mind?," "Velouria," "Nimrod's Son," "Wave of Mutilation" og "Monkey Gone to Heaven". Men til forskjell fra Death to the Pixies har de valgt langt bedre nestbestelåter. Spesielt gledelig er det at mesterlige "Allison" fra Bossanova er inne i varmen, for ikke å snakke om deres nydelig cover av Neil Youngs mesterverk "Winterlong". Alt i alt: En glimrende introduksjon, en fantatisk oppsummering.