The Mountain Goats' Tallahassee, den vakre samlivsplata fra 2002 som hevet John Darnielles lyrikk fra obskuriteten, var iørefallende og strukturert. We Shall All Be Healed, denne hamrende dopplata som utbroderer hans poetiske kapasitet, er kaotisk og innviklet. Og slik må den også være; amfetaminhungrige, skakkjørte tapere som går i sirkler av håpløshet forteller sjelden historier som er sammenhengende. Mennesker med et sykelig begjær etter bedøvende midler, bedre kjent som narkomane, skaper karakterene som fletter dette albumet sammen med løse, konseptuelle bånd relatert til avhengighet. De forvirrede hovedpersonene lever ikke i en verden der løsningene ligger rundt hjørnet - fremtidsutsiktene er heller dystre. Deres forhold til sinnslidelser, ensomhet og selvmord portretteres av en sanger som aldri har vært mer overbevisende. Darnielle beveger seg mot et nivå øremerket de store fortolkerne: Holiday, Sinatra, Franklin, Green. Han hører dog ikke hjemme blant disse elastiske følelsesmonstrene; folk-eksperimentalistens mest åpenbare referanse er Bob Dylan, og vi vet alle hvilke begrensninger det er i det fantastiske breket hans. Likevel har Darnielle laget en vokalfokusert plate der han i høyt tempo, med en eksepsjonell diksjon og frasering, puster noen ekstra doser liv i historier som hadde klart seg utmerket på egenhånd. En formidabel prestasjon.