Don Was-produserte Welder er Elizabeth Cooks femte album og oppfølgeren til kritikerroste Balls (2007). Cook leverer denne gang et knippe dypt personlige sanger om familie, sorg, kjærlighet og den rå gleden i romantiske forhold. Hun balanserer på elegant vis mellom moderne country og tradisjonell honky-tonk, har konstant glimt i øyet og et låtskrivertalent utenom det vanlige. På Welder blomstrer sistnevnte: Enten hun er frekk eller utleverende - eller aller helst begge deler på én gang - fanger melodiene oppmerksomheten minst like raskt som tekstene gjør det, og hadde amerikansk countryradio vært bittelitt mindre konservativ ville nok dama hatt opptil flere hits under beltet. I stemmen hennes kan man høre både Dolly Parton og Lucinda Williams og en lang rekke andre, der den sømløst tilpasser seg enhver stemning, fra nostalgisk og melankolsk ("Mama's Funeral", "Heroin Addict Sister") til fengende og humoristisk ("Yes To Booty"). Aller vittigst: Groovy "El Camino", med tekstlinjer som "If I wake up married, I'll have to annul it / Right now my hands are in his mullet". Nanci Griffith har kalt henne "sin generasjons Loretta Lynn", og gjestene på albumet er heller ingen smågutter innen countrymusikken: Dwight Yoakam, Rodney Crowell og Buddy Miller - alle leverer varene.