Polly Jean samarbeider med gamle kjenninger som Flood og John Parish, men ellers er det lite ved White Chalk som minner om klassisk PJ Harvey. Hun sier selv: "If I had any musical direction, it was more of a 'non-direction' - my only goal being not to repeat myself and hopefully not to sound like anything else. I was trying not to use techniques which I have used before, to make a song work. There seems little point to me these days, in making something, unless it is 'new'. There is too much music in the world to just add more of the same, or more of what has already been done better. I wanted to make a new sound that I hadn't heard before. A new kind of music." Denne nye musikken er sparsommelig, ofte fokusert rundt et nakent piano og en bristeferdig falsett. De rocka gitarene tones ned. Isteden får du melodier som smyger seg innpå, sakte, sakte, og etter hvert avslører en ny sårbarhet hos Harvey. En sårbarhet som er enda vondere og vakrere enn noe selv Uh Huh Her, hennes deprimerte og frustrerte 2004-utgivelse, kunne by på.