Man kan gjerne si at The Shins' tredje album, Wincing The Night Away, er det albumet med størst forventningspress i 2007. Etter Chutes Too Narrow og Garden State ble bandet kjent langt utenfor sin sedvanlige indie-krets og nærmet seg noe i nærheten av mainstream-suksess. Tro likevel ikke at James Mercer & co. gjentar seg selv. Trygge løsninger er ikke noe for popvisjonærer. Wincing The Night Away er lyden av et band som har blitt eldre og større. Mercers smittsomme melodier er fortsatt i sentrum; rundt dem rører det seg i lyder som kan minne om alt fra Smiths og Jesus and Mary Chain til Postal Service og Beck. Det er ikke vanskelig å trenge inn i låtene, men over tid viser de seg som hakket bedre og en anelse mer subtile enn man først kunne ane. Mercer er en luring, og åpenbart en av vår tids aller fremste låtsnekkere. Hør bare på det først dempede, så monumentale åpningssporet "Sleeping Lessons"; den drivende, urfengende og allsangvennlige "Australia"; den sarte førstesinglen "Phantom Limb"; den lette, trippende "Turn On Me"; den mørke, endeløst triste og tidvis synthpregede "Split Needles" - dette er indiepop i en egen klasse.