Otto Winter-Hjelm (1837 – 1931) er et navn blant komponister i Norsk musikkhistorie som ofte dukker opp, men som få har hørt musikk av. Kringkastingsorkestret har bestemt seg for å gjøre noe med denne situasjonen. Under ledelse av sin sjefdirigent gjennom 7 år Miguel Harth-Bedoya, presenterer de friske og sprudlende versjoner av begge symfoniene til den første norskfødte komponist som skrev en klassisk-romantisk symfoni! Otto ble født inn i en embetsfamilie i Kristiania, og som barn fikk han klaverundervisning. Ikke for at man ønsket ham en profesjonell karriere som musiker, men for at han skulle delta i familiens og byens sosiale liv som en høyt kvalifisert musikkamatør. Imidlertid var musikken så forlokkende at han søkte seg til Leipzig for å studere musikk. Oppholdet ble bare på ett år, men vel hjemme i Kristiania fortsatte han å studere musikk hos komponisten Carl Arnold, mens han livnærte seg ved bl.a å gi klavertimer. I 1860 kunne Winter-Hjelm starte et 19 mndr. langt studieopphold i Berlin ved hjelp av et statsstipend. Urfremføring av den første norske symfoni! 1862 kom han hjem for å presentere seg som komponist og dirigent i Den Gamle Logen, tidens viktigste konsertarena i Norge. Her fikk hans første symfoni sin urfremføring – musikk som er preget av sprudlende glede og optimisme. Historisk sett er den det første vårtegn for en nasjonal symfonisk tradisjon. «Bløte og vinnende melodier» I 1866 kom den unge Edvard Grieg som et nytt friskt pust til hovedstaden, og de to samarbeidet om et musikkakademi og konserter med Det Philharmoniske Selskab. I 1867 ble deler av Griegs eneste symfoni og Winter-Hjelms 2. symfoni urfremført. I noen versjoner av originalmanuskriptene har satsene titlene ‘Vikingeliv’, ‘Livet til fjelds‘ og ‘Nattfantasier‘. Morgenbladet var begeistret over Winter-Hjelm: «bløte og vinnende melodier», «kjekke rytmiske bevegelser» og «helt igjennom norsk i sinn og skinn». «De skjønneste instrumentasjonseffekter» var «heldig avpasset til de særegne klangforhold i den norske musikk». «Banebryteren for en norsk symfonistil» Winter-Hjelm arbeidet videre som komponist i mindre format, kritiker (Aftenposten) og pedagog, også med utgivelser av klaver-, sang- og orgelskoler. I 1874 ble han organist i Trefoldighetskirken, og fortsatte å engasjere seg i overalt hovedstadens musikkliv. Så sent som i 1916 ble Winter-Hjelm ‘gjenoppdaget’ da Johan Halvorsen satt opp symfoni nr. 2 med Nationaltheatrets orkester, og anmelderen Hjalmar Borgstrøm nølte ikke med å kalle ham «Banebryteren for en norsk symfonistil».