Simon Olaus Wolff (1796-1859) var en sentral aktør i det tidlige arbeidet med å samle inn og publisere sagn, men han har vært oversett i historien om norsk folkeminneinnsamling og norsk nasjonalkultur.
Wolff var prest i Mo i Tokke på 1820- og 30-tallet. Der ble han kjent med en særegen lokal fortellertradisjon. Flere av disse fortellingene brukte han som råstoff til litterære fortellinger som han kalte nasjonalskisser. I denne boka er tre av de beste fortellinger samlet: et sagn om den vakre Guro Dalen som tapte både kjærligheten og forstanden - og som endte sine dager i Riarhammeren, et sagn om den gang hungersnøden rammet Botnedalen og til slutt et sagn om pilegrimskirken i Røldal. Wolffs fortellinger gir et unikt innblikk i folketro og hverdagsliv i det gamle bondesamfunnet. Boka er redigert av Ørnulf Hodne, som også har skrevet en innledning til sagnene. Boka inngår i Norsk Folkeminnelags skrifter.

Utgitt i samarbeid med Norsk Folkeminnelag