Bruce Springsteen var inne i et fint driv rundt innspillingen av Magic, og kunne rett og slett ikke stoppe å skrive. Resultatet har blitt Working On A Dream, som ble spilt inn med E Street Band under pausene på deres svært vellykkede 2008-turné. Men tro ikke at dette er et mellomspill, en plate mellom de "ordentlige platene", til det er ambisjonsnivået altfor høyt. Sjekk bare ut åpningssporet, den åtte minutter lange tragikomiske fabelen om "Outlaw Pete". Popsymfoni-Springsteen innlemmer massive strykere, brå celloer, munnspill, temposkifter og crescendo oppå crescendo - med en avslutning som er "Jungleland" verdig. Hans tredje album på 2000-tallet med "verdens beste backingband" er fyldig og rikholdig. Springsteen synger med en åpen, uanstrengt røst, mer Orbison og "tidlig Springsteen" enn Hank og Woody. Gleden over å spille rock and roll har ikke vært så lett å høre siden midten av 70-tallet, og har han egentlig skrevet en bedre glad kjærlighetslåt enn "My Lucky Day" siden 80-tallet? Roy Bittans piano er herlig skjødesløst, Max Weinbergs trommer er herlig rett på sak, Clarence Clemons' saksofonsolo er herlig klangfull og koringa til Steven Van Zandt er bare herlig. Avslutningsvis får vi en bonus i form av filmmusikksangen til Mickey Rourkes The Wrestler, men før den tid serveres en enda mer bemerkelsesverdig låt: E Street Bands avskjed til Danny Federici, som døde av kreft i april 2008. "We'll be riding the train without you tonight / The train that keeps on moving". En siste hyllest til en fallen venn.