Som en god dannelsesroman følger Xenofons Kyropedia - Den ideelle hersker et livsløp, nemlig kong Kyros den stores (600-530 f.Kr.). Kyros den store, også kalt den eldre, var grunnleggeren av det første persiske riket. Atheneren Xenofon (ca. 430-354 f.Kr.), Sokrates' elev og Platons samtidige, som selv hadde erfaring med å kjempe hos fiendefolket perserne under den tapende Kyros den yngre, skildrer her hvordan Kyros den store lyktes i å bygge det største imperiet verden til da hadde sett. Xenofon levendegjør sine karakterer, skildrer dem i scener, og verket har også romantiske innslag, som for eksempel den tragiske fortellingen om ekteparet Abradatas og Panthea. Slik er Xenofons formidling av den persiske kongens liv ikke en strengt faktabasert historiefremstilling, men en beretning der han bruker fortellergrep vi kjenner fra romansjangeren for å gi en beskrivelse av den ideelle hersker. Verket hadde stor innflytelse for fyrstespeil-tradisjonen som blomstret i Europa fra middelalderen og frem mot 1700-tallet, og var et direkte forbilde blant annet for Machiavellis Fyrsten (1532).
Anmelderne mener:
'Meir enn ein verkeleg biografi må dette lesast som eit verk om «den ideelle hersker», slik den norske utgåva har fått som tittel. Dette er dimed noko så moderne som ei handbok i leiing, som syner korleis den ideelle leiaren skal opptre. Den forteljande forma gjev rom for å utvikle idear om ulike emne, og i Kyropedia finn ein tankar om statskunst og krigskunst, leiarskap og retorikk, utan noka systematisk form. Slik sett har verket mykje til sams med Platons dialogar, og som Platon nyttar Xenofon både talar og dialogar. (...) Bente Lassen, som før har omsett historikarar som Josefus og Polybius, har gjort eit utmerkt arbeid denne gongen også, og eit viktig arbeid.'Gjert Vestrheim, Dag og Tid