Boken behandler tre hovedtemaer: historiens og kallets gjenkomst i sykepleien, etikk og faglig skjønn og kvinneforskningen. Disse temaene bindes sammen med to ord som går som en rød tråd gjennom artiklene: øyet og kallet. Det er to ord som historisk har vært knyttet til flere profesjoners selvforståelse og arbeid. Øyet formidler både medmenneskelighet og fagkunnskap. Det er mange måter å se og bli sett på, og dette blir drøftet i boken. Kall er heller ikke noe entydig begrep. Det synes å være forbundet med mange negative ord og settes ofte opp som motsetning til lønnsarbeid og profesjonalitet. Men det er tendenser i tiden som på en positiv måte vil gjenopplive elementer i den gamle kallstanken. I boken blir ulike kallsforståelser «vendt» ut fra flere spørsmål: Hva kaller i kallet? Hva er makten i kallet? Kan en si at kallet menneskelig forstått er en opptatthet av livet - en fordring om å akte livet, ta vare på det? Og kan en da snakke om øyets kall? Boken består av fire artikler. De h