Det er lett å se selvbiografiske trekk i denne romanen: Skildringene av landskap med myrer og elver, en by like surrealistisk som virkelighetens Bucuresti, et selvvalgt eksil på landet - og kjærligheten til Zenobia, Lygia Naums alter ego. Hva som ellers skjer og ikke skjer, hva som er virkelighet og ikke, er umulig å beskrive. Dette er en komplett surrealistisk roman. I ordets egentlige betydning. "For meg er dette den beste litteraturen på rumensk jeg kjenner til fra de siste femti år." Herta Müller om Gellu Naum.
All the categories
