I 1980 var The Police godt etablert som et verdens mest populære band, kjent for låter som "Roxanne" og "Message In A Bottle" fra deres to første album. Innimellom heftig turnévirksomhet verden rundt skrev de sitt tredje album på veien, og i et lite turnéavbrekk spilte de inn Zenyatta Mondatta i Nederland. Feinschmecker-trioen uttrykte selv misnøye med resultatet, og albumet ble heller ikke like unisont hyllet i samtiden. I ettertid har det likevel vokst i status og regnes i dag som en av deres aller beste utgivelser - musikalsk modnere enn deres første utgivelser, men fremdeles med den oppstemte stemningen intakt. Zenyatta Mondatta ble et brytningsalbum for The Police. De beveget seg gradvis vekk fra suksessformelen bygget på en blanding av new wave og reggae, til fordel for et mer rytmisk intenst og også eksperimentelt uttrykk. Her er østlig innflytelse (Grammy-vinneren "Behind My Camel"), abstrakte toner ("Shadows In The Rain") og mer funky rytmer ("Driven To Tears"). Også tekstmessig varslet Zenyatta Mondatta en dreining, der Stings sosiale og politiske engasjement kom mer til syne. Men albumet er nok aller best kjent for sine mer oppløftende hitsingler: Monsterhiten "De Do Do Do, De Da Da Da" og den fengende Lolita-pastisjen "Don't Stand So Close To Me" gikk begge til topps på listene. Sistnevnte ga dessuten bandet nok en Grammy-pris og sørget for at The Police entret 80-tallet med bravur.